H e g e K n i t s

Har du gått all in på konmarimetoden? Jeg er sååå solgt! Har prøvd litt fra før, og elsket det, det første jeg konmariet eller hva man skal kalle det, var t-skjorteskuffen min! Gurimalla sier jeg bare, plutselig brukte jeg flere av t-skjortene mine, det var så mye lettere å ta ut den jeg faktisk ville ha på meg i stedet for å bare velge fra toppen av skuffen, og resten av t-skjortene  ligger står så pent igjen etterpå! Vinn-vinn for mitt Monica Gellerhjerte! Jeg har ikke tømt hele klesskapet mitt utover sengen og sortert slik som Marie Kondo anbefaler, men tatt en og en kleskategori, delvis fordi jeg har ett ganske organisert klesskap fra før av (ser du Dymomerkingen min på bildet?), og delvis for å orke gjennom alt. Min daglige dose energi er ganske begrenset på grunn av min nevromuskulære muskelsykdom, så det funker bedre for meg å ta litt og litt. Etter hvert har jeg tatt flere skuffer i klesskapet, men også verktøyskuffen, smykkene mine, og mye mer. I dag tok jeg kjol...

Jeg er så heldig at jeg har en fantastisk kvinne i mitt liv; Line!♥️ Vi har kjent hverandre siden 1995, da vi ble satt i samme gruppe på skolen for å skrive oppgave om Mor Teresa. Vi har alltid tenkt at det var litt magisk - at det var Mor Teresa som bragte oss sammen liksom! Som en siste god gjerning rett før hun døde! (Hihi, nei det skrev jeg ikke...!🙈🙉🙊) I vinter spurte Line om jeg kunne strikke ett eller annet fotballsupporterutstyr til sønnen hennes, lue eller votter, og jeg som alltid har sagt at jeg alltid heier på husfreden når det er kamper her hjemme, følte at jeg plutselig måtte ta ett standpunkt til ett fotballag! Hjelpes! Jeg finnes ikke interessert, men vil jo heller ikke erte på meg noen...! ;) Men hallo, en gutt i tidlig 20-årene som vil ha hjemmestrikka votter fra "tante" er jo for godt til å være sant, jeg var inne i en votteperiode akkurat da, og småstrikk med mønster er så gøy, så det passet jo veldig bra! Og etter litt leting fant jeg ett greit møn...

Det har vært stille her på bloggen i lang tid, men nå håper jeg trenden er brutt, jeg er fast bestemt på at 2019 er året jeg kommer tilbake! Hurra! Jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg sluttet, om det har vært en bestemt grunn eller om jeg kun var lei, de som kjenner meg vet jo at jeg vanligvis pleier å ha mye på hjertet, så det var i alle fall ikke i mangel av ting å skrive om, når jeg tenker meg om kan det faktisk ha vært så enkelt som at jeg så og si kun bruker telefonen til å surfe. Anyways, jeg er tilbake, bloggen har fått en sårt tiltrengt facelift, og jeg håper du ikke har gitt meg opp! Klem fra Hege!♥️