Ikea love
Så…
Går det an å bli forelska i ett gulvteppe?
Forrige torsdag blei jeg bedt med på Ikea av Lotte. Jeg trengte ikke noe, det er det jo egentlig sjeldent man gjør der, men jeg kan vel ikke si at jeg noen gang har kommet tomhendt ut derfra heller. Det blir alltid noen t-lys, servietter, kjekke oppbevaringsbokser eller noe annet ”dill” med meg hjem. Jeg synes også det er moro og inspirerende å se på alle de fiffige løsningene de har lagd av små rom/leiligheter/hytter.
Så en Ikeatur nå og da sier jeg ikke nei takk til!
Denne gangen var det blant annet ett gulvteppe som blei med hjem.
Ikke store teppe, 130x70 cm, men jeg vil ikke ha det større heller.
For det første er jeg egentlig ikke så glad i tepper, de må støvsuges, ofte krøller hjørnene seg – og det er stygt, – og livsfarlig for gjester som ikke er klar over at de må løfte foten litt ekstra i det hjørnet der – og for det andre så har jeg aldri klart å kjøre på tepper. Altså med rullestolen. De krøller seg under hjula mine, henger seg fast under stolen – eller i verste fall; setter seg fast inni hjulfestet – og jeg drar med meg teppet helt inn på kjøkkenet uten at det løsner.
Derfor passet denne størrelsen så fint.
Og da jeg så fargen! Oh my God! Det er en av de aller fineste blåfargene jeg veit om.
J eg var litt spent da jeg kom hjem. Jeg hadde hatt murrende hodepine hele dagen, og da jeg kom hjem tok jeg en migrenetablett, la teppet under bordet, og blei i fyr og flamme!
Så begynte tabletten å virke, og jo mer den virket, jo mer i tvil blei jeg. Var dette teppet egentlig så fint til bordet?
Jeg bestemte meg for å la det ligge der så jeg kunne venne meg til det litt, og kanskje helle gjøre meg opp en mening en annen dag.
Nå har det gått en liten uke, og jeg har vendt meg til det. Mer enn vendt meg til! Jeg synes faktisk ikke jeg kunne funnet noe bedre. Både fargen og strukturen på teppet passer så bra til det gamle loppisbordet vårt!
I’m in love!
Går det an å bli forelska i ett gulvteppe?
Forrige torsdag blei jeg bedt med på Ikea av Lotte. Jeg trengte ikke noe, det er det jo egentlig sjeldent man gjør der, men jeg kan vel ikke si at jeg noen gang har kommet tomhendt ut derfra heller. Det blir alltid noen t-lys, servietter, kjekke oppbevaringsbokser eller noe annet ”dill” med meg hjem. Jeg synes også det er moro og inspirerende å se på alle de fiffige løsningene de har lagd av små rom/leiligheter/hytter.
Så en Ikeatur nå og da sier jeg ikke nei takk til!
Denne gangen var det blant annet ett gulvteppe som blei med hjem.
Ikke store teppe, 130x70 cm, men jeg vil ikke ha det større heller.
For det første er jeg egentlig ikke så glad i tepper, de må støvsuges, ofte krøller hjørnene seg – og det er stygt, – og livsfarlig for gjester som ikke er klar over at de må løfte foten litt ekstra i det hjørnet der – og for det andre så har jeg aldri klart å kjøre på tepper. Altså med rullestolen. De krøller seg under hjula mine, henger seg fast under stolen – eller i verste fall; setter seg fast inni hjulfestet – og jeg drar med meg teppet helt inn på kjøkkenet uten at det løsner.
Derfor passet denne størrelsen så fint.
Og da jeg så fargen! Oh my God! Det er en av de aller fineste blåfargene jeg veit om.
Så begynte tabletten å virke, og jo mer den virket, jo mer i tvil blei jeg. Var dette teppet egentlig så fint til bordet?
Jeg bestemte meg for å la det ligge der så jeg kunne venne meg til det litt, og kanskje helle gjøre meg opp en mening en annen dag.
Nå har det gått en liten uke, og jeg har vendt meg til det. Mer enn vendt meg til! Jeg synes faktisk ikke jeg kunne funnet noe bedre. Både fargen og strukturen på teppet passer så bra til det gamle loppisbordet vårt!
I’m in love!
Kommentarer
Legg inn en kommentar