Uka for noen uker siden startet med en kjempeoverraskelse!

Søndag kveld ringte mamma på døra! Og bare så du veit det; mamma bor 60 mil unna meg! Og hu skulle egentlig være på vei hjem fra hytta, for jeg hadde både ringt og tekstet med henne, og hu hadde tekstet at apropo dårlig veimat som vi snakka om på tlfen i går (ja, vi prater om mye rart på tlf!): den panerte rødspetta på veikroa smakte ikke bra i det hele tatt, og jeg svarte at hvis hu snudde bilen og kom oppover til trøndelag så skulle hu få god hjemmelaget kjøttsuppe, og så ringte det på døra og så sto hun der! Mamman min!

Jeg ble så paff! Og så glad! Og paff igjen.

Og så kjente jeg henne igjen uten å kjenne henne igjen hvis du skjønner? Altså, jeg så jo at det var mamma, men det tok noen sekunder før kroppen skjønte det. Jeg sa til og med ganske surt "Hei" da jeg åpnet døra, for jeg var så sikker på at det var den plagsomme naboen. (Vi har mange naboer, en er plagsom.)

Så startet ett hylekor uten like. Sånn: "uuuuvvvvvææææææ-hæ-hæ-hæ-hiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiiii-mamman-min-er-her!!!!!!!!!buuu-huuuu-huuuuu-MAMMA!!!"
Og da ble jeg glad da! Sånn hjertet-hopper-over-flere-slag-glad!

For en superkoselig overraskelse! Jeg ble så glad at jeg gikk rundt meg selv og smilte hele tida! Til og med da jeg pussa tenna! Og fikk jeg sove den første natta? Ohhh no! (Natta etter sov jeg derimot som en stein!)

Mamma var på besøk i tre dager, og vi hadde det så utrolig koselig!
Her er noen bilder fra vårlige turer vi gikk i trøndelag!









Kommentarer

  1. Så koselig! :) Bilde nummer to fikk meg til å fnise litt ved første øyekast du! :P hihi

    SvarSlett
    Svar
    1. Hihi! Everybody needs protection Milla!:D

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Plutselig var det tre...

Hurragirlander – oppskrift

Hei igjen!